Add diagnose: tegn, utredning og veien videre

Mange voksne og ungdommer går i årevis med konsentrasjonsvansker uten å forstå hvorfor. De jobber hardt, men føler at andre likevel får til mer med mindre innsats. For noen handler dette om en ADD diagnose en variant av ADHD der hyperaktiviteten er mindre synlig, mens uoppmerksomheten står i sentrum.

ADD kan være lett å overse. Personer med ADD fremstår ofte stille, pliktoppfyllende og tilpasningsdyktige. Nettopp derfor blir problemene ofte bagatellisert som latskap, dårlig struktur eller sånn er du bare. En grundig utredning kan gi forklaring, riktigere forventninger og mer treffsikker hjelp.

Hva er add og hvordan skiller det seg fra adhd?

ADD regnes i dag som en oppmerksomhetsvariant av ADHD, ofte kalt ADHD hovedsakelig uoppmerksom type. Mange bruker fortsatt begrepet ADD i dagligtale, spesielt om personer uten tydelig hyperaktivitet.

Kort forklart innebærer ADD vedvarende vansker med:

– å holde fokus over tid
– å planlegge og organisere
– å fullføre oppgaver som krever mental utholdenhet
– å holde oversikt over avtaler, frister og detaljer

Personen kan lett drømme seg bort, glemme beskjeder og starte på oppgaver uten å fullføre. Mange opplever hodet som støyete, fylt av tanker som hopper fra tema til tema. Utad kan de virke rolig, men innvendig er de ofte slitne og frustrerte.

I motsetning til klassisk ADHD er det ofte lite ytre uro. Lærere og kolleger beskriver gjerne personen som:

– stille
– høflig
– litt distré
– ofte i sin egen verden

Fordi atferden ikke skaper problemer for omgivelsene, blir ikke personen like ofte sendt til utredning i barndommen. Mange får derfor diagnosen først i ungdomsårene eller som voksne, ofte når kravene i studier eller jobb øker.

Typiske tegn på add hos ungdom og voksne

Tegnene på ADD varierer fra person til person, men noen mønstre går ofte igjen. Mange beskriver at de:

– bruker uforholdsmessig mye tid på skole- eller kontorarbeid
– ofte leser samme side flere ganger uten å huske innholdet
– mister tråden i samtaler eller møter
– utsetter oppgaver til siste liten, selv om de ønsker å starte tidligere
– glemmer avtaler, arbeidsoppgaver eller viktige detaljer
– trenger lister, alarmer og påminnelser for å holde oversikt

For omgivelsene kan dette se ut som dårlig vilje eller sviktende ansvarsfølelse. Personen selv opplever ofte det motsatte: De prøver hardt, men føler at innsatsen ikke synes. Mange beskriver en følelse av å jobbe i motbakke hele tiden.

Over tid kan dette gi:

– lav selvfølelse
– skam og selvkritikk
– økt risiko for angst og depresjon
– søvnvansker og utmattelse

Flere ressurssterke personer med høy utdanning forteller at de har kompensert i mange år. De har brukt mer tid på lekser, studier og forberedelse enn andre, ofte med hjelp og tett oppfølging hjemme. Når støtten avtar, for eksempel ved studiestart eller ny jobb, sprekker systemet. Da blir vanskene tydeligere, selv om personen tidligere har hatt gode resultater.

Denne gruppen blir dessverre ofte avvist hvis vurderingen kun baserer seg på prestasjoner. Flere får høre at med så gode karakterer kan du ikke ha ADHD eller ADD. En faglig god utredning ser bak resultatene og vurderer hvor mye innsats som faktisk kreves for å oppnå dem.

Hvordan foregår utredning for add?

En faglig forsvarlig utredning for ADD er mer enn en kort konsultasjon og et par skjemaer. En spesialist i psykiatri eller psykolog med erfaring innen ADHD/ADD vil vanligvis:

– gå grundig gjennom sykehistorie, nåværende plager og hverdag
– innhente informasjon om barndom, skole og tidlige tegn
– bruke strukturerte intervjuer og standardiserte tester
– kartlegge andre mulige forklaringer, som angst, depresjon, traumer eller rus
– vurdere funksjon på flere arenaer: hjemme, sosialt, arbeid/studier

Målet er å få et helhetlig bilde, ikke bare krysse av på symptomlister. En ADD diagnose stilles ikke bare fordi noen kjenner seg igjen i en artikkel eller på sosiale medier. Symptomene må både ha vært til stede over tid, startet tidlig i livet og skape tydelige vansker i hverdagen.

Hvis personen fyller kriteriene for ADD/ADHD, handler neste steg om å finne riktig hjelp. Dette kan blant annet innebære:

– tilpassede strategier for struktur, planlegging og prioritering
– rådgivning knyttet til arbeid, studier og tilrettelegging
– kognitiv terapi for å håndtere selvkritikk, stress og vanskelige følelser
– eventuell medikamentell behandling, når dette vurderes som trygt og hensiktsmessig

En del får god hjelp av struktur og verktøy alene, mens andre har nytte av en kombinasjon av terapi og medisiner. Mange opplever at hverdagen blir mer forutsigbar, og at energien kan brukes mer på innholdet i livet og mindre på å holde hodet over vannet.

For trygg bruk av medisiner kreves nøye vurdering. Seriøse aktører forskriver sentralstimulerende medisiner først når diagnosen er godt dokumentert, og det ikke foreligger skadelig bruk av rusmidler.

For personer som ønsker rask og grundig utredning, kan en privat psykiater være et alternativ til offentlige ventelister. En aktør som privatpsykiater.no tilbyr spesialisert utredning og oppfølging ved ADHD/ADD, med vekt på grundighet, forsvarlighet og individuelle behov.