Symptomer ved høyt blodtrykk: Tegn å kjenne igjen

Høyt blodtrykk gir som oftest ingen klare plager. Mange merker derfor ingenting før en rutinemåling hos lege eller på apotek avslører forhøyede verdier. Ved svært høyt trykk kan enkelte få hodepine, svimmelhet, kvalme, synsforstyrrelser eller neseblod. Tidlig oppdagelse reduserer risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og nyreskade.

Hva er høyt blodtrykk?

Symptomer høyt blodtrykk betyr at trykket inne i kroppens pulsårer er høyere enn det som anses som gunstig over tid. Blodtrykk måles med to tall: overtrykk (systolisk) når hjertet pumper, og undertrykk (diastolisk) når hjertet hviler. Vedvarende forhøyede verdier sliter på blodårene og øker risikoen for alvorlig sykdom.

Blodtrykket svinger fra minutt til minutt med aktivitet, stress og søvn. Derfor vurderes ikke enkelthopp i trykket, men gjennomsnitt over uker. Hos voksne omtales blodtrykket ofte som forhøyet fra cirka 140/90 mmHg dersom målingene gjentas og bekrefter nivået. Høyere alder, arv, overvekt, lite aktivitet, salt kosthold, alkohol, søvnapné og enkelte nyre- eller hormonsykdommer øker risikoen. Når trykket står høyt lenge, kan innsiden av blodårene få små skader. De gjør åreveggen stivere og mer sårbar, noe som over tid kan bidra til blodpropp, hjerteinfarkt eller slag.

Tegn i hverdagen og når det haster

Mange lurer på symptomer høyt blodtrykk. Sannheten er at de fleste ikke kjenner noe i det hele tatt. Derfor blir tilstanden ofte kalt en stille risikofaktor. Når plager først dukker opp, gjelder de oftest personer med svært høye verdier over tid.

Mulige tegn kan være:
– vedvarende eller pulserende hodepine
– svimmelhet eller ørhet
– kvalme
– synsforstyrrelser, for eksempel flimring eller uklart syn
– neseblod uten tydelig årsak

Slike symptomer er uspesifikke og kan skyldes mye annet. Samtidig fortjener de oppmerksomhet, særlig hvis de er nye, sterke eller kombineres med andre faresignaler. Ved akutte tegn på hjerneslag (plutselig lammelse, ansiktsskjevhet, taleforstyrrelse), sterk brystsmerte, tung pust i hvile, brå synstap eller kraftig hodepine verre enn vanlig, må akutt hjelp varsles på 113. Slike tegn kan tyde på en hypertensiv krise eller en annen akutt tilstand som krever rask behandling.

Hos noen skyldes høyt blodtrykk en annen sykdom, for eksempel nyre- eller hormonsykdom. Da kan ledsagende plager gi hint: nattlig vannlating, hevelser, muskelsvakhet eller uforklarlig vektendring. Også søvnapné pustestans om natten med høy snorking og dagslitenhet henger ofte sammen med forhøyet blodtrykk. Når slike trekk er til stede, bør sekundære årsaker vurderes av lege.

Slik oppdages og forebygges tilstanden

Den sikreste måten å avdekke høyt blodtrykk på er gjentatte målinger. Leger anbefaler ofte flere målinger over uker eller døgnmåling (24-timers registrering) for å se et realistisk gjennomsnitt. Hjemmemåling kan også gi verdifull informasjon, særlig for personer som blir stresset av selve legekontoret. For mest pålitelige tall bør målingen skje i ro etter fem minutter sittende, med riktig mansjettstørrelse, armen i hjertehøyde og to til tre målinger med kort pause.

Når forhøyede tall bekreftes, vurderes samtidig den totale hjerte- og karrisikoen. Legen ser ofte på kolesterol, blodsukker, nyrefunksjon og stoffskifte med enkle blodprøver, og tar gjerne EKG for å sjekke belastning på hjertet. Hvor høyt trykket er, hvor lenge det har vært forhøyet, og om det finnes andre risikofaktorer, avgjør hvor aktiv behandling som trengs.

Høyt blodtrykk trenger ikke gi symptomer for å være skadelig. Derfor lønner det seg å være i forkant, også når alt virker normalt. Tidlig oppdagelse, små justeringer i hverdagen og målrettet behandling ved behov kan beskytte både hjerte, hjerne og nyrer stille, men effektivt. For flere forståelige forklaringer og trygg veiledning anbefales Spor Sykepleieren på spor-sykepleieren.no.